Webinar eller videokonferanse?

Webinar eller videokonferanse? Dersom dette er løsningen: Hva er behovet? 

Webinar, videomøter, videokonferanse, fjernledelse, en-til.en-samtaler, fjernundervisning...! Det er mage behov og mye er kjekt å gjøre, men hva skal vi prioritere? Hva skal vi velge? Hvilke valgmuligheter har vi og hva er rett løsning på rett problem?

Digitalavdelingen har hentet inn en hel del informasjon knytta til ulike samarbeidsplattformer og løsninger for videokonferanse og webinarer. Når vi ser på dette oppdager vi at det kan være ulike verktøy som egner seg bedre til ulike situasjoner og behov.

Pr. dags dato er det ingen sentrale problemer vi har. Våre oppgaver løses med Skype, epost, telefoni og Officepakken.

Men hvilke funksjoner hadde vi tatt i bruk dersom vi hadde andre verktøy og tjenester?

Hva er f.eks. forskjellen på en videokonferanse og et webinar?

Hva tenker du om våre behov nå?

På mobilen har alle iPhone eiere allerede oppdaget Facetime. Det er en en-til.en kommunikasjon med video/tale. Brukes masse privat, men lite i jobb.

Det er sjelden man kobler hele familien opp i en samtale hvor flere er med. Det er derimot tilfelle på fellesmøtene i NKR. Da er det andre verktøy som egner seg bedre enn Facetime.

Noen av de konferansene vi arrangerer kan være fint for ALLE å se - senere. Da kan vi filme det og dele det på f.eks. YouTube. Men noen vil kanskje følge det LIVE - i sanntid? Da er det streaming som gjelder. Det er et annet verktøy.

Her er noen ressurser:

• Regjeringen sender alle pressekonferanser og temadager på sin Nett-tv. 
• Her kan du søke i alt regjeringen har produsert før desember 2014. 
• Kulturtanken streamer både presentasjoner og lunsjforedrag LIVE. Alt ligger på Livestream sin tjeneste. 
• Norges musikkorps forbund har alle sine konserter og konkurranser liggende på denne linken.  
• UKM har samlet alle sine mønstringer, festivaler, konferanser og informasjonsfilmer på denne kanalen. 

Webinarer
Web og seminar slås sammen til webinar. men hvorfor skal vi drive med det? Da er det tre perspektiver som melder seg:

• Markedsføring 
• Kompetansedeling/omdømmebyggging  
• Salg av kunnskap/kompetanse 

1: Markedsføring
Sikre og trygge kommuner som er medlemmer av NKR. Styrke NKR sin rolle, funksjon og posisjon. Webinar kan brukes for å bevist påvirke oppfattelsen av det strategiske arbeidet. F.eks. Forklare hvordan fond kan styrke en interesseorganisasjon. Bevisstgjøre hvor viktig det er med kompetanseheving for kulturskolelærere. 

Modell for målrette markedsføring

2: Kompetansedeling og omdømmebygging
Ved å dele kunnskap og kompetanse med andre styrkes vår posisjon som rådgivere. Stolthet ved å tilhøre oss. Samarbeidpartnere får et utstillingsvindu. Vi gjør andre gode. F.eks. Webinar i Rammeplan med en dag fokus for politikere. En for grunnskoleansatte. En for kulturskoleansatte. En for foresatte. En for elever.

Dette kan skje både synkront (LIVE) og asynkron (når det passer seeren). 

Maturity modellen fra McKinsey for lærende organisasjoner. 

En bieffekt av å dele åpent er at organisasjonen legger tilrette for å være lærende. Det man kan, forstår, skaper, utvikler deles med andre. Dette styrker både internt i organisasjonen. Man lærer av hverandre. Det som skjer i en avdeling blir ikke værende der. Det smitter over til andre avdelinger. Man oppdager relevans og kan koble tenkningen til hverandre sine aktiviteter.

Her kan dere lese mer om Senger sin teori for lærende organisasjoner.

3: Salg av kunnskap/kompetanse
Vi kan selge opplæring og oppdatert kunnskap. Fordypning på ulike felt som ledelse og digital transformasjon. Her kan man knytte seg til eksisterende fagmiljøer og utvikle spesifikke kurs for vår organisasjons medlemmer.

Ledersamlinger kan f.eks. følges opp med webinarer. På den måten strekker man samlinger ut i tid og kan skape reel endringsprosess. Dette er massekommunikasjon. Det betyr at kostnaden er lav siden ingen reiser og det er samme pris om 1000 eller 10 ser på. 

Her er noen tips til hvordan man skaper innhold som engasjerer og hvilke forretningsmodeller man kan vurdere.

Medvirkning
Det sentrale punktet for digitalt mangfold er knyttet til medvirkning. Skal publikum/seere medvirke og interagere med foredrag, seminarholder? Skal publikum/seer bidra?

I et videomøte er det høy grad av medvirkning. Du har eget kamera og deltar aktivt på eget initiativ og når lederen av møtet ønsker det.

På en videokonferanse er det mange som følger med på det som skjer, men det er lav grad av medvirkning. Du ser bilde av den som formidler, men ditt kamera av deg er ikke en del av formidlingen.

Derimot kan det være rom for å chatte med andre som følger med på streamen. Dette er f.eks. aktuelt når det streames LIVE på YouTube.

Noen løsninger åpner for at publikum kan sende inn spørsmål til den som taler.

Andre leverandører har mulighet for å gjennomføre en evaluering av foredraget eller at det kommer spørsmål underveis. Så får man opp f.eks. "Hvor mange av dere som ser på streamen noterer underveis i foredraget?"...."og hvor mange av dere i salen noterer under foredraget?".

Sykront og asynkront
Når du ser på TV-sendringer i programoppsettet til f.eks. NRK skjer dette synkront. Nyhetene kl 19:00 sendes kl 19:00.

Asynkront er når du går inn på NRK.no kl 21:50 på kvelden og ser på opptak av nyhetssendingen fra kl 19:00 samme kveld - eller en annen kveld.

Dette er en sentral problemstilling med tanke på formidling og digital læring. Det er eksklusivt å følge med noe som skjer synkront - LIVE. Mange vil se en premiere. Samtidig passer det ikke alle. Derfor er det fint å kunne velge selv.

Her ligger mye av suksessen til PodKast. Brukeren velger å høre noe når det passer han eller henne. De er ikke avhengig av Dagsnytt 18:00 kl 18:00, men hører det når det passer.

Vurdering
Norsk kulturskoleråd arrangerer møteplasser for kunnskapsdeling De som kommer på konferanser og fagdager møter hverandre, samt de som er satt opp på programmet.

Når NKR legger til rette for slike kunnskapsmøter er det viktig å vurdere perspektivet i lærende organisasjoner oppimot tradisjonell forståelse av eksklusivitet.

Skal det som skjer kun være for de som er der? Da er vi avhengig av oppmerksomheten og evt. til å gjenfortelle, eller transformere kunnskap til praksis når de kommer tilbake til sin arbeidsplass.

Dersom vårt mål er å sikre best mulig kvalitet i læring, overføring og kvalitet i utviklingsarbeid bør vi se på hva som skjer med digital dokumentasjon.

Dersom vi filmer og gjør opptak av lyden fra konferansen har vi et digitalt handlingsrom. Vi kan distribuere kunnskapen til alle - asynkront i ettertid.  Da kan de som var der dele med sine kolleger. Formidle aktualitet og kvalitetsvurdering. knytte seg til kunnskapen og dele reel tilgang på det som skjedde. Dette øker kvalitet og gir samtidig de som kom et ekstra kort i baklomma til å by på noe. Dette kan føre til at flere vil komme på neste samling. Dette gir digital merverdi. Det styrker omdømme. Det styrker vår markedsposisjon. politikere kan bli engasjert. Foresatte kan stille krav. Elever kan bedre forstå. Det skaper en helhetlig læring hvor alle kan bli en del av en utviklingskultur.

Alternativt blir dette en møteplass for de som husker og evt. deler når de kommer hjem. 

Vurderingen handler om to ting:

• Valg av metode for organisasjonslæring (vår egen eller medlemmenes)
• Velge teknologi som støtter dette. 

Hva ønsker NKR sine medlemmer? Hva trenger NKR? Godt valg :-)