Dette er en konferansen som retter seg direkte til de som leder skoler. Rektorene. Når disse skal inviteres må innholdet og tema være relevant. Tittel denne gang var: Skolen i digital utvikling.
Den digitale utviklingen står sentralt i skolen. Den digitale ferdigheten, fagfornyelsen, algoritmisk tenkning og teknologitettheten i klasserommene gjør at skoleledere må se nærmere på behovet for kompetanse, utvikling og endring.
I dette bildet kommer fagfornyelsen seilende inn.
Vi syns det er spesielt interresant å følge med akkurat nå. Hvordan legger kunnskapsdepartementet tilrette for en god prosess med fagfornyelsen og den digitale samtiden!?
Her er noen tanker og funn
Fag - fordypning - forståelse. Dette er tittelen på Meld St. 28 som er en fornyelse av kunnskapsløftet. Nå er fagplanene lansert og og vi finner en overordnet solid beskrivelse av den digitale ferdighet og kompetansebehov.
"Teknologi har endret måten vi lærer, kommuniserer, underholder oss, finner informasjon og tilegner oss kunnskap. Dette skaper nye utfordringer for pedagogenes arbeidsmetoder og i utviklingen av elevenes fagkunnskaper og grunnleggende ferdigheter".
Den profesjonsfaglige digitale kompetansen løftes frem med både tekstlig, metodisk og audiovisuell formidling.
Her er en film som belyser lærerens rolle i det profesjonsfaglige digitale endringsfeltet:
Profesjonsfaglig digital kompetanse - hva er PfDK? (Opplysningsfilm) from Utdanningsdirektoratet on Vimeo.
Arne Krokan holdt et foredrag om profesjonsutfordringer for skoleledere. Dere kan se hans presentasjon på denne lenken. Krokan har lang erfaring med teknologiens rolle i samfunnsutviklingen. Har har gode perspektiver og en presis tenkning om konsekvens og sammenheng.
Det kan noen ganger bli ubehagelig når han peker direkte og sier vi har et ansvar. Men det trengs. Her er Arne sin liste over begrep og teknologier som nå endrer samfunnet. Hvor oppdatert er du? Kjenner du det som ligger bak alle disse begrepene....og hvilken konsekvens de kan ha?
Tingenes internet • Blockchain • Kunstig intelligens • Virtuell virkelighet • Stordata • Plattformer og sosiale medier • Digital læring • Nanoteknologi • Bioteknologi • Solenergi • Batterier og smartenett • Energilagring –hydrogen og litium • Autonome systemer/kjøretøy • Roboter • 3D print / additive produksjon • Digital sårbarhet
Her er en lenke til boken Det Nye Digitale Norge. Her har Arne Krokan bidratt sammen med flere andre til å beskrive de utfordringer vi står ovenfor og hvordan vi kan ta del i denne reisen.
Fagseminarer
Det ble avviklet en mengde forskjellige fagseminarer med tema digitalisering, teknologi, ledelse og endring. Her kan dere se nærmere på deres presentasjoner.
Jeg vil hoppe direkte til to foredragsholdere: Erlend Dehlin (fra NTNU) tok opp temaet: Kan kunnskap digitaliseres? Mens Trond Ingebretsen og Sissel Skillinghaug (fra Udir) gikk igjennom fagfornyelsen og den overordnede struktur og tenkning som ligger til grunn.
Algoritmisk tenkning
Dette er en metode for dekonstruksjon og rekonstruksjon. Den kan anvendes i alle fag og kommer til å dukke opp i mange sammenhenger.
Nøkkelbegrep
Logikk (analyse og forutse), algoritmer (regler og steg-for-steg), dekomposisjon (bryte ned i mindre enheter), Mønstre (finne og bruke likheter), Abstraksjon (fjerne unødvendige detaljer), Evaluering (gjøre vurderinger).
Arbeidsmåter
Fikle (utforske og eksperimentere), Skape (designe og lage), Feilsøke (oppdage og rette feil), Holde ut (fortsette og prøve igjen), Samarbeide (dele og jobbe sammen).
Det skal nå satses 29 millioner årlig på utvikling av digitale læremidler. Her er techbransje og læringsmiljøer opptatt av innovasjonskraft og utbyttetenkning.
Så tilføres det 50 millioner årlig til innkjøp av digitale læremidler. Dette skal sikre at elever og lærer får et MANGFOLD av digitale læremidler - av høy kvalitet.
Hva hadde skjedd om Norsk kulturskoler hadde vært med på en slik reise?
Erlend Dehlin
Erlend er en venn av norske kulturskoler. Han løftet spørsmålet: Kan kunnskap digitaliseres? Gjennom en spennende prosess ble hele salen aktivisert i å beskrive den ultimate Bringebær drops.
NordNorge gikk av med seieren, men poenget er at kompleksiteten i en opplevelse er vanskelig å digitalisere. Årsaken ligger i hva kunnskap er og hva en opplevelse trenger: Praksis.
En opplevelse er mer enn kunnskapen. Det er mange typer fakta og kunnskap som ikke opptrer digitalisert i dag. Vår opplevelse av eksistens er mer komplisert enn det maskiner og digitalisering kan bidra med.
Men det er også prosesser og oppgaver maskiner gjør bedre enn oss mennesker. Så maskiner er unike på sitt og mennesker er unike på sitt. Slik som glede, gåsehud, smak, etikk, moral, følelser...og kunst.
Avslutning
For å koble Erlend sitt foredrag med Arne Krokan kan vi si følgende. Alt som kan digitaliseres vil bli digitalisert. I dag utvikles sensorer som kan digitalisere en mengde forskjellige fakta/kunnskaper. Ref. smartklokker med helsedata og EKG, samt Biotech i jordbruket.
Det som er digitalisert kan bearbeides og anvendes på ulike, unike og nyttige måter.
I fremtiden vil vi, i enda større grad enn i dag, jobbe sammen med teknologi. Mens vi venter på fremtiden må vi suge dropsene selv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar