søndag 29. september 2019

Spilltanken - dataspill i DKS?

Har dataspill, utvikling og spilling, sin plass i kulturskolen? 
Hvordan skal spill kunne bli en del av Den kulturelle skolesekken? Det var spørsmålet Kulturtanken ville ha svar på. Derfor hadde de invitert inn en svært bredt anlagt forsamling av folk som, på ulike måter, er engasjert i spill.

Både utviklere, spillere, lærere, entusiaster, byråkrater, politikere og organisatoriske fagfolk - som Lage.

Det var kulturminister Trine Skei Grande som åpnet det hele. Hennes entusiasme for spill har lenge vært kjent. Den 4. september kom Spillerom - regjeringens spilltrategi frem til 2024.
Hele konferansen ble streamet og lagt ut på Kulturtanken sin Vimeo-kanal. Se gjerne Trine sin åpningstale. Her snakkes det om å gripe det digitale handlingsrommet.



Dataspill er ungdomskultur. Spillerom er et strategidokument som anerkjenner dataspill og det digitale sin betydning for unges kultur og identitet.

Selv om du ikke jobber med dataspill i kulturskolen er denne strategien vel verdt å lese. Hvorfor det? Jo - fordi den belyser vår tids ungdomskultur. Om du lurer på hvorfor barn og unge heller spiller dataspill i timesvis hver dag, og dropper å øve klaver eller trumpet? Les - her er det mye å lære om digital kultur og identitet.

Formidling
Nå ønsker Kulturtanken å betrakte dette feltet og finne ut hvordan spill kan formidles gjennom DKS.

Det som særlig er viktig å merke seg er at spill inneholder alt som film har + medskaperskap. Du kan som spiller av et dataspill også tre inn i rollen som forfatter. De skaper og utvikler både rollekarakter, handling og andre deler av spillet.

Musikk, lys, handling, rollekarakterer, dialog og språk.

Spillbransjen er også den mestvoksende delen av underholdningsbransjen. Det er med andre ord viktig entreprenørskap å få med seg. Når vi i kulturskolen skal se på ungt entreprenørskap er det like gjerne YouTubeing - med spillformidling (den mest populære sjangeren) - som å starte et eget selskap og utvikle egne spill.

En viktig del av det nasjonale miljøet sitter på Hamar. Der er blant annet Catharina Bøhler plassert med sitt firma Sarepta. Hun har tidligere formidlet spill i DKS ordningen for skolene i Hamar.

Hun fortalte om en del ulike spill som representerer ulike spillsjangere:
Flower - zen spill. 
Abzu journey - kunst spill 
Papers pease - politisk spill 
Attentat 1942 - historiske spill 
Hellblade - psykologisk undertone 
Path out - change/neccesary 

Brief history of cambodia - historisk om polpot

"For the record": Jeg har min kontorplass midt i dette datamiljøet på Hamar og blir nesten ukentlig oppdatert på hva som rører seg i utviklingen av VR, AR, spill, gamifisering og det pedagogiske miljøet rundt Thomas Nordahl på høyskolen i Hamar. 

På denne konferansen møtte jeg også Anders Grønning. Han forteller om hvordan de jobber for å få spill inn i biblioteker. Han intervjuet jeg bare en uke senere i vår første episode av NKRkast. Du finner den her.

Spillmetodikk? Det kalles for sjangere og ulike karakter for motivasjon. Dette er også til en viss grad spillifiseringen. Det som sørger for at voksne kaller aktiviteten avhengighet, mens barn- og unge tenker på motivasjon og engasjement. Her er en modell som ble delt på konferansen.


Før vi forlater konferansen helt vil jeg dele noen tanker rundt hvordan spill i dag inspirerer til faktiske kulturaktiviteter:

Cosplay: drama of klesdesign. 
Lyddesign: musikk, voice, efx, underscore, hitsongs, interaktivt 
Arkitektur: rekonstruksjon og design 
Landskapsmaling: Kontekstuell ramme mellom natur og kultur, nå, før og fremtid. 
Grafikk: farebruk, dimensjoner, interiør, eksteriør, karakterer, akttegning osv.
Forfatter: Historiefortelling, dramaturgi, karakterutvikling,
Dans: Bevegelse, koreografi, motorikk, mestring, ferdigheter, koordinasjon. 
Klær: Klesdesign. Både historisk og futuristisk. 

I tillegg til alt dette er det også svært viktig å verdsette samspillet mellom de som sitter og spiller.


Og til slutt en betraktning: Komplekse løsning er komplekse. Men komplekse og smarte løsninger finner oss (Vipps, Facebook, Google search). Keep it simple!

Knuden logger seg på fremtiden
Sjur Høgberg og gjengen i Kristiansand har fått ny kollega. Han heter Odda Christian Hagen og var aktivt tilstede på samlingen i Oslo. Han er tilsatt som utviklingsrådgiver. Kan man virkelig innovere en kulturskole? Joda - og vi gleder oss til å se hva de kan få til sammen med ulike partnere i regionen.

Odd Christian er en frisk totning med politisk bakgrunn og solid utdannelse. Og han vil jobbe for å få til noe med dataspill.

Vi ble enige om at det blir behov for å sette seg ned senere og snakke mer om hva man ser for seg i kulturskolen.

Sjekk forøvrig nettsidene til Knuden - de er virkelig gode. Det må da være den artigste presentasjonssiden for ansatte ved en kulturskole so fare? Leken og fin gjeng - CREDO!

Digitalt handlingsrom
De fleste av kulturskolens elever i Norge spiller også dataspill. Det er nå mye oppmerksomhet rundt den relativt unge dataspillbransjen i Norge. Her er et digital handlingsrom.

Kan kulturskolen se dataspill som innhold i tilbudet? eSport er nå vurdert som egen gren til OL i 2024. Det finnes en mengde dataspill som baserer se på kunstestetiske elementer og rene musikkspill.

Digital merverdi
Digitalpedagogene fra Drammen viste noen utvalgte spill hvor man kan stykre den faglige formidlingen i ulike fag - gjennom dataspill. Kunne vi på samme måte sett å merverdier for kulturskolens kunstfag? Hvem gjør den jobben? Er det noen i Kristiansand som vil dele med alle de andre i kulturskolenorge?

Digitalt mangfold
Når dataspill er en så enormt stor del av barn- og unges oppvekst og egenkultur: Bør ikke kulturskolen kjenne til dette og finne de kunstestetiske verdiene i dataspill? Velge i mangfoldet?

Bård og jeg vet ikke, men vi betrakter dette og ser det som veldig spennende å finne ut hvordan dataspill kan bidra til motivasjon og inspirasjon for elever i norske kulturskoler.

Denne konferansen var svært spennende og vi fikk tilgang på et nettverk med nye aktører som ble oppmerksomme på at Norske kulturskoler kan være en arena å regne med.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Hvordan lytter vi på de unge?

Vi vil forstå - og vite mer. Over 30.000 barn har gitt oss sine svar. Hvordan lytter vi? Gode spørsmål utformes best ved å lytte. Lytte p...