onsdag 23. oktober 2019

eKommune - rapport fra Norges fremtid


Da har Digitalavdelingen kommet tilbake fra to dager på Gardermoen. 17 og 18 oktober var det KS som arrangerte sin konferanse eKommune. De hadde samlet 650 ledere fra kommunal sektor. Her var et utvalg av rådmenn, IKT-ansvarlige, kommunale rådgivere, noen konsulenter og utviklingspersonell fra et bredt utvalg av norske kommuner.

PS! Alle presentasjoner fra konferansen ligger her.

Digitalministeren
Digitalminister Nikolai Astrup holdt åpningstale. Den var basert på kommunaldepartementet sin melding En` digital offentlig sektor som kom i juni 2019. Her skisseres et nytt Norge. Alt som kan digitaliseres vil bli digitalisert. Den data som da er digital vil kunne anvendes på ulike måter.

Det er anvendelsen som er viktig. Det er her staten og departmenetene har skjønt det store bildet. Enten blir du med og programmerer eller så blir vi programmert. Eksempelvis vil Facebook, Google og Microsoft står for den digitale fremtiden om ikke vi er på banen og er med på utviklingen av dette feltet.
Særlig knyttet til Kunstig intelligens. Her har vi i Norge svært god erfaring fra f.eks. nasjonalbibliotekets språkprosjekt. Talegjenkjenning er noe Norge selv har jobbet med. Så har man i samarbeid med Google og Microsoft delt grunndata slik at talegjenkjenningen i deres teknologi blir optimalt god.

På denne måten er det ikke utenlandske selskap som gjenproduserer og jobber med vårt språkmangfold, men vårt eget Nasjonalbibliotek. Bård Hestnes (Digital avdelingen) var hos Microsoft i uke 43 og fikk demonstrert hvor bra dette er i ferd med å bli.

Ministeren peker på at vi skal sikre vår digitale identitet. Det gjør vi ved å samskape tjenester som baseres på nasjonal kunnskap, kultur og kompetanse.

Et eksempel fra Bergen kommune. 
Der har de satt ut flere tusen sensorer i vann og avløpssytemet. Disse sensorene sender inn sanntidsdata. Det er snakk om 7,4 milliarder datapakker som ligger i et stort nettverk. De har nå en kunstigintelligens (algoritme) som kan predikere belastningen på vann og avløpssytemet ved f.ekss. store nedbørsmengder.

Dette skjer i sanntid og svært langt fremme. Det er en sentral del av smartby-utviklingen til Bergen.

Uten digitalisering var det vanskelig å predikere hvordan vann og avløpssytemet kunne håndtere store nedbørsmengder. Nå har de tilstandsrapport kontinuerlig og kan gjøre smarte vurderinger av hvordan de skal vurdere drift av avløpssytemet: Skifte, utbedre, forsterker eller videreutvikle.

Inspirasjon
Kjetil Åarhus er direktør for digitalisering i Bergen kommune. Her er et svært godt foredrag med han. Tema er: Hvordan får vi alle med! Dette er ikke noe som kommer. Vi er midt oppe i det.



"Dersom ikke vi gjør det - vi andre aktører gjøre det".

Skolesektoren
Skolen ble grundig presentert på fredagen. Det var selvsagt fagfornyelsen som fikk oppmerksomhet.

I denne fagfornyelsen jobber fagforlagene med egne digitale plattformer for læring. Det er uklart for oss hva som legges i dette, men vi merker oss at digitale læringsressurser er i fokus og at det vil komme mye nytt mot høsten 2020.

Dette vil påvirke norske kulturskoler. Når norske forlag utvikler plattformer for læring i den nye skolen blir dette implementert på skolen sine plattformer. Elevene lærer å forvente den kvaliteten som ligger i dette nye.

Er dette i nærheten av Speedadmin? Eller er det latt forbi? Hvilken integrasjon finner vi for digital læring mellom våre systemer og skolens systemer?

På system nivå er dette en teknisk løsning, men på læringsnivå er dette elevens forventete opplevelse av digital didaktikk og UX (brukeropplevelse). Vi kan få en eskalering av elevens læringseffekt ved digitalt pensum i grunnskolen som vil skape forventninger til kulturskolen.

I tillegg vil vi se at elevens kompetanse øker gjennom mer ferdighetstrening.

Klart språk
Klart språk er et prosjekt fra KS som rydder opp i språkforståelsen i kommunal sektor. Fra et formelt språk med fokus på juridisk presisjon endres fokus til opplevelse, menneske til menneske og tydeligere oppmerksomhet på hva budskapet innebærer for brukeren.

Hvorfor trenger vi klart språk? Sjekk denne filmen.



"Viser til møte 23.10.2019 og henviser til paragaraf 3 ledd 4 om selvbestemmelsesrett til skolekrinsvurdering og informere om beslutning tatt på grunnlag av tidligere registret bostedsadresse i aktuell skolekrins med virkning fra 3 april 2017 i kommunelovens bestemmelser for blablablabla. "

Slik setninger skal endres til:
Gratulerer. Dere sønn Olav har fått plass ved Rollsløkka barneskole fra høsten 2020. Vi gleder oss til å bli mer kjent med Olav og inviterer dere alle til åpen dag.



Klart språk har også utviklet prinsipper for digital tekst. Hva skriver vi på nettsider. hva skriver vi på mobil. hva skriver vi i digitale veivisere. Hva skriver vi på i dokumenter.

Ja tenk - det er forskjell på digitalt språk, formelt språk og muntlig språk.

Det er også forskjell på bruk av fonter, linjeskift, emoji´s osv.

Jeg hadde en prat med kursholderne etterpå. "Hva tenker dere om multimodale tekster? Noen prinsipper for bildebruk, film, illustrasjoner og lydfiler?". Dette har de ikke jobbet med. Først og fremst nå - språk. Men multimodaliteten på nett vil bli naturlig videre tema.

Les mer her! 

Multisession Pecha Kucha
På fredag hadde KS satt opp 20 skjermer. De sto plassert rundt i lokalet. På 1 time kunne vi bevege oss rundt i lokalet og få med oss 4 forskjellige presentasjoner av kommunale prosjekter knyttet til digitalisering.


Her var alt fra NyBy, renovasjon i Bergen, visuelt design i Oslo og Aktiv kommune eller den digitale barnehagen.

Kor e KorArti?
Her ville det vært svært naturlig at Norsk kulturskoleråd var representert. Kor Arti er et SVÆRT digitalisert og smart produkt som styrker kulturarbeid i alle norske skoler. Nettsider, repertoar, app, rettigheter, skoleforståelse, abonnementsordning. Bransje forankrede prosjekter som faktisk generere økonomi og forutsigbarhet for skolene er noe alle kunne blitt imponert over. Kanskje vi neste år også har VR-løsning for KorArti!?!

Til slutt
Denne konferansen er svært relevant for Norsk kulturskoleråd. Her treffer vi de digitale transformatørerene. De som jobber med å flytte Norge trygt over på digitale tjenester. De som har oppmerksomhet på norske kommune brukere, innbyggere og kunder.

Det er skoleeierens arena for digital tranformasjon og det er viktig både for å orientere seg, men også for å plassere seg på kartet. Vi er en viktig del av kommende generasjoners ferdigheter og sosiale robusthet. Vil vi være med på togreisen inn i fremtiden må vi også være med på samme avgang som resten av kommunenorge.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Hvordan lytter vi på de unge?

Vi vil forstå - og vite mer. Over 30.000 barn har gitt oss sine svar. Hvordan lytter vi? Gode spørsmål utformes best ved å lytte. Lytte p...